God fødsel - hjemme, kanskje?

9. desember. Det blåser i Gøteborg. Klokka er 06:30 om morgenen, og små regndråper pisker mot togruta. Det er snart klart for avgang. Jeg er så trøtt at jeg knapt kan holde øynene åpne, men det er en fantastisk dag å være trøtt på. I går traff jeg en dame, som jeg har hørt om som en fødselsguru, og det hun forteller er hårreisende enkelt. Hun er ingen bedreviter, har ingen fordommer mot mennesker. Kun erfaring, kunnskap, og tillit til at kvinner kan føde barn – helt selv.

Det kreves lite introduksjon. Plutselig står hun der, med en Mac på et bord. Hun ser ut som en hvilken som helst bestemor. Litt krokrygget i starten, og med en vindunderlig rar/søt hatt som dekker noe av det uformelige, bustete grå håret. I det nevnte håret og i hennes rynkete fjes sitter det tydelige spor av tiden, og en mengde erfaring - hinsides enhver fatteevne (3000 fødsler uten en eneste alvorlig rift, for å nevne noe). Hun er så trygg og rolig, at man får lyst til å føde litt der og da. I hodet har hun en mastergrad i litteratur, men mellom hendene har hun så mye mer. Her har det passert ufattelig mange små, helt ferske vesener. Det er født babyer i seteleie og hodeleie, med mor på knærne, som drar i tau, vagger rundt, danser, holder seg fast i stokker. En keisersnittandel på 2 % (med overførsel til sykehus så klart) og en ammefrekvens på 98 % er hva The Farm, drevet av Ina May Gaskin og hennes mann, kan skilte med. De slo seg ned i Tennessee, og levde uten elektrisitet, innlagt vann, telefon eller andre fasiliteter. Her bygde de en koloni, som vokste med tiden, og de begynte å ta i mot barn.

I tusenvis av år har kvinner født barn. Hjemme. I trygge omgivelser, omringet av personer de kjenner og stoler på. Ina May forteller noe vi egentlig ikke tenker så mye over, om sykehusene og deres «man made machines». Hun ler litt da hun repeterer noe hun har hørt, «you call your hospitals sickhouse, right?», noe hun ikke legger skjul på at hun syns er litt merkelig. «You`re not sick, why go to the sickhouse?» Jeg er enig. Og ikke bare fordi mitt hjerte har landet midt i et sammensurium av kloke hjerner med tonnevis av erfaring, som forteller meg at å føde hjemme er trygt, men fordi jeg selv har opplevd noe som får meg til å ønske alle friske gravide vekk fra sykehusene.

Ved å føde på et av Norges aller største sykehus, fødesamlebåndet Ullevål, opplevde jeg at det ble gjort ting med meg som jeg i ettertid har funnet ut kunne hatt konsekvenser. Da jeg etter 11 timer med modningsrier fremdeles «bare» hadde 3 cm åpning – man skal åpne seg en centimer i timen, må vite! - foreslo jordmor å ta vannet. «Hurra, da blir det snart baby!» tenkte jeg. 23 år gammel, og uten en fjerneste ide om fysiologien i et fødselsforløp. Så fikk jeg riestorm, og panikk. Og jordmor? Kanskje var hun hos en annen pasient, kanskje hun satt på vaktrommet og spiste vafler. Ikke vet jeg, men hun var ikke hos MEG. JEG fødte, og JEG trodde jeg skulle bli delt i 2. Så trodde jeg at jeg at noe var alvorlig galt. JEG trengte noen der! I stortingsmelding nr. 12, «Et trygt fødetilbud», har man heldigvis fått med et punkt om at en kvinne i aktiv fødsel skal ha jordmor hos seg hele tiden. Så håper vi nå at Fagrådets (som jeg selv sitter i) bekymringsmelding om manglende implementering av Et trygt Fødetilbud får gjort noe med dette (jada jada, digresjon, jeg vet).

Ina May forteller om teksten i en lærebok i obstetrikk fra flere hundre år tilbake, der en lege ble tilkalt til en fødsel. Fødekvinnen har akkurat hatt sin første pressrie, babyen er snart på vei ut. I stedet for hennes forventede jordmor, kommer legen. Pressriene stopper opp, og så: 19 dager senere blir barnet født! Med en gang noe uforventet skjer, noen vi er utrygge på, forteller kroppen vår at dette skal jeg reagere på. Jeg skal produsere adrenalin, for å beskytte meg selv og mitt ufødte barn mot eventuelle farer. Det blir det ingen fødsel av. Å føde hjemme, med jordmor du har møtt mange ganger før, som kjenner deg og dine ønsker for fødselen ut og inn, er et ekstremt godt utgangspunkt for en trygg og god fødsel.

Vi bodde i en liten leilighet da nr. 2 meldte sin ankomst, og det var uaktuelt å føde hjemme. Ikke visste jeg så mye om fødsler da heller, men jeg valgte allikevel å føde på Føderiket (nedlagt nå, snufs!). Jeg fikk etterhvert som jeg gikk til kontroller og fødselsforberedende kurs, en formening om hva jordmødrenes ideologi var. Å være nær en kvinne i fødsel, å gi henne trygghet på at hun kan føde, gi henne ro så hun lager massevis av naturlig oxytocin (google det om du må), og gi henne den tiden hun trenger, kan sammenlignes med hvilken som helst epiduralbedøvelse. Å kunne la henne være i vann, gå dit hun ønsker når hun ønsker det, ikke koble henne på en CTG-maskin og tving henne til å ligge stille, men bare være der for henne. Små, men viktige og helt essensielle grep som ved fødselsens ende har gitt både mor OG barn den største mengden naturlig oxytocin de noen sinne kommer til å ha. Dette gjør at ammingen går bedre, tilknytningen mellom mor og barn går fortere, og barseltiden blir enklere (helhetlig forløp). Føderikets jordmøre er selvfølgelig ikke ensomme i sin ideologi, de deler den med mange: både jordmødre, doulaer, medsøstre, undertegnede, og selvfølgelig Ina May Gaskin. Alle har vi det til felles at vi ønsker DEG den beste fødselsopplevelsen du kan ha.

I det toget nærmer seg Ed begynner vi såvidt å se konturene av landskapet. Litt snø, noen trær og noen hus. Lurer på hvor mange barn som er født bak disse veggene?
Ikke trygt å føde hjemme, er du gal? Nei, jeg er ikke gal. Det finnes muligens en BITTELITEN økt risiko hvis man føder hjemme (Wax JR, sept 2010). Dette må man selvfølgelig ta med i beregningen når man velger fødested, og veie ulike risiki opp mot hverandre. Den samme metaanalysen sier også: Resultatene av planlagte hjemmefødsler viser mindre prematuritet og lav fødselsvekt, og færre rescusitasjoner av nyfødte. Det er også flere fordeler for mor: færre rupturer, blødninger og infeksjoner. Noen undersøkelser (av nyere dato) sier også at det IKKE finnes økt risiko, og noen konkluderer med økt risiko for førstegangsfødende. Men det må sies: Skal du føde på SYKEhus? Er DU gal? Det finnes overhode ingen indikasjon på at det er tryggere å føde på sykehus, så lenge selekteringen blir gjort. Har du altså ett barn i magen, som ligger i hodeleie, og både du og babyen er frisk, kan du føde hjemme. Vet du i tillegg litt om sfinkterloven til Ina May, har du et enda bedre utgangspunkt:

Kroppen har mange sfinktere. Cervix (som skal åpne seg under en fødsel) er IKKE en sfinkter, men den OPPFØRER seg som en. De er sjenerte, de lyder ikke ordre, de responderer på ros og skryt, de åpner seg bedre når munn og kjeve er åpen og avslappet, og når dens eier er avslappet, og smiler og ler.

En måte å være avslappet på, er å slutte og bry oss om hva andre syns om oss.

«We are the only mamels who care about what other people think about us, because we are the only ones who gossip»

Avslutter med en liten fødsel fra Monty Pythons verden (ikke et eksempel til etterfølgelse, men satt litt på spissen):

http://www.youtube.com/watch?v=NcHdF1eHhgc


God hjemmefødsel!

Noe av det tristeste jeg leser om i vårt lille nisseland er når de skal legge ned og legge ned FANTASTISKE tilbud for å spare penger. I Oslo kommune, og i Norge generelt er det stadig vekk noe nytt som skal bort. Og virkelig, penger har vi nok av! Det siste er trusselen om å legge ned Føderiket, og gjøre det motsatte av å differensiere tilbudet til fødende i Norge. Dette er et gigantisk steg i feil retning.

I det første innlegget på bloggen her ramset Childbirth.org opp en del konsekvenser av bruken av epidural. Hvis fødetilbudene slås sammen og alle får en frist på seg (les kronikken til Kristina, link i innlegget under), kan dette i aller ytterste konsekvens bli farlig. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne fristen som de fødende får på seg, vet noen hva konsekvensene KAN bli, og hva DET koster? Hvis dette blir fatalt, hva da? Hvor mye koster det? Oppfordrer til mobilisering.

Et nytt prosjekt, Active Management of Labour er på gang i Oslo. Dette innebærer sentralisering og nedleggelser av fødetilbud. I forbindelse med dette og Føderikets brukerundersøkelse var Østlandssendingen på besøk på Føderiket og intervjuet undertegnede samt jordmor Bippi Trovik. Her er klippet på NRK sin nettside: FØDERIKET.

Vil også anbefale kronikken som Jordmor Kristina skrev om fødsler på samlebånd: Kristina

I tusenvis av år har kvinner født barn. Som oftest, hjemme i sengene sine eller på egne "føderom" som ofte var vanlig på bl.a. gårder. Her har de vært i trygge omgivelser, bare tatt vare på av kvinner som kjenner dem. Mødre, svigermødre, lokale "krafsekjerringer" og etterhvert distriktsjordmor. Derfor er det merkelig at graviditet og fødsler skulle sykeliggjøres så fort mannen begynte å blande seg inn og skulle bestemme. Da skulle man plutselig til sykehus, og ligge i sterile og utrivelige omgivelser, med jordmødre som flyr ut og inn og gjerne har flere fødende å ta seg av. Vi stiller oss litt uforstående til hvorfor det skal være sånn, og hvordan dette har blitt normen som de fleste gravide i Norge i dag velger å følge.

Når du skal føde, er kroppen din avhengig av å produsere hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet). Det beste man kan gjøre for å stimulere denne produksjonen er å ha ro, nærhet og trygghet til situasjonen du befinner deg i. Oxytocin produseres når man har har sex, når man kysser, får orgasme, stimulerer brystvortene eller berører erogene soner, og er nær den du er glad i. Man kan sammenligne en fødsel med en slags orgasme, og kan man vel tenke seg noe verre enn forstyrrelser når man skal få orgasme? Du og kjæresten har tent i peisen, har stearinlys, nyter av hverande. Så ringer telefonen. Dere fortsetter, også ringer det på døra. Alle disse små forstyrrelsene kan være med på gjøre en fødsel lenger enn nødvendig. Derfor er dette en fin tanke å ha i hodet når man skal velge fødested.

I denne sammenhengen har det blitt forsket en del på den såkalte Doulaeffekten. I korte trekk viser forskningen at man ved hjelp av en Doula kan ha opp til 50 % mindre sjanse for det man kaller intervensjon (forstyrrende inngripen) i fødselsforløpet, som epidural og påfølgene pitocindrypp (kunstig oxytocin), sugekopp, vakuum og ikke minst hastekeisersnitt. Uttrykket Doula stammer fra det gamle Hellas, der Doulaen (kvinnelig tjener) hadde som spesialoppgave å assistere under fødsler. I Norge er Doula et helt nytt begrep, og Norsk Doulaforening ble ikke opprettet før i 2008. Pr. dags dato er det runt 10 aktive medlemmer i foreningen, men den vokser sakte men sikkert!

En Doula kan gjøre det fødekvinnen trenger for å være så trygg som mulig og ha ro rundt seg når hun skal føde. Doulaen kan lage mat, passe eldre søsken, massere, komme med tips til fødestillinger, være drikkeansvarlig, støvsuge, bake barselbakst, rett og slett det fødekvinnen ønsker at hun skal gjøre. Noen ganger er den fødende alene, og trenger da en støtte i tillegg til jordmor. Fokuset da vil være å bidra med tips om pusteteknikker, fødestillinger, oppmuntre og støtte den fødende så hun får gjort oppgaven sin.

Rapporterte bivirkninger av Epidural Anesthesia
Compiled by Vicki Elson, CCE

---

---

Alle obstetriske intervensjoner bære fordeler og farer. Mens noen av følgende effekter er sjeldne og andre er vanlig, er det viktig for enhver mor å være klar over disse risikoene, til å utforske de mange naturlige former for smertebehandling, og å bestemme nøye om fordelene ved epidural anestesi oppveier risikoen. Mange mødre synes det er nyttig å reconceptualize "smerte" som "intensitet," å forberede seg godt, til å velge sin jordmor / lege med omsorg, å tilrettelegge for kjærlige støtte, og for å utvikle en bevissthet om sitt eget mot og skjønnhet.

Mor: Ytterligere tiltak

• Begrenset mobilitet, IV, og EFM (alle epidural pasienter)
• Økt sannsynlighet for blæren catheterization, oxytocin administrasjon, intern overvåking
• Økt sannsynlighet for operative (dvs. tang, episiotomy, keisersnitt) levering
• Automatisk blodtrykket cuff gjennom arbeid

Mor: Kortsiktig

• Dural puncture
• Hypotensjon (29%)
• Kvalme, oppkast, skjelving (hyppige)
• Langvarig arbeid
• Ujevn, ufullstendige eller nonexsistent smertelindring
• Følelse av emosjonell detachment
• Respiratory insuffisiens eller lammelser
• Krampetrekninger
• Giftig drug reactions
• Slak til alvorlig hodepine
• Septic hjernehinnebetennelse
• Allergisk sjokk
• Hjertestans
• Maternal death

Mor: Long term

• Nevrologiske komplikasjoner
• Ryggsmerter (uker til år)
• Postpartum følelsen av anger, tap av autonomi
• Fecal og urininkontinens eller blæreforstyrrelser (manglende evne til å urinere)
• Parestesier ( "pinner og nåler")
• Tap av perineal sensasjon og seksuell funksjon

Baby

• Direkte narkotika toksisitet
• Fetal distress, unormal FHR (kan føre til krise keisersnitt)
• Drownsiness ved fødselen, dårlig suge refleks
• Maternell feber (hindres termoregulering fra nummen hud) fører til fosterets hypertermi og neonatal
  Nicu workup (Spinal Tap, etc.)
• Dårlig muskelstyrke og tone i de første timene
• Neonatal gulsott
• Redusert maternal-infant bonding, atferdsproblemer
• Hyperaktivitet opp til sju år (mistenkt)

Økonomisk

• Økte kostnader (alle epidural pasienter)

Kilder

1. Cohen, Nancy Wainer. Open Season, 1991.
   
2. Enkin, M., M. Keirse og I. Chalmers. En Guide to Effective Care i graviditet og fødsler, 1992.
   
3. Goer, Henci. Obstetric Myths versus Research Realities: A Guide to the Medical Literature, 1995.
   
4. Macauley, JH, et al. Epidural analgesi i arbeid og fosterets hypertermi in
   Obstetrics and Gynecology, oktober 1992 80 (4) :665-669.
   
5. Rothman, Barbara Katz (red.). Encyclopedia of Chidbearing, 1993.

Copyright © 1996 - 1998 by Childbirth.org All rights reserved.