tirsdag 20. april 2010

Noe av det tristeste jeg leser om i vårt lille nisseland er når de skal legge ned og legge ned FANTASTISKE tilbud for å spare penger. I Oslo kommune, og i Norge generelt er det stadig vekk noe nytt som skal bort. Og virkelig, penger har vi nok av! Det siste er trusselen om å legge ned Føderiket, og gjøre det motsatte av å differensiere tilbudet til fødende i Norge. Dette er et gigantisk steg i feil retning.

I det første innlegget på bloggen her ramset Childbirth.org opp en del konsekvenser av bruken av epidural. Hvis fødetilbudene slås sammen og alle får en frist på seg (les kronikken til Kristina, link i innlegget under), kan dette i aller ytterste konsekvens bli farlig. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne fristen som de fødende får på seg, vet noen hva konsekvensene KAN bli, og hva DET koster? Hvis dette blir fatalt, hva da? Hvor mye koster det? Oppfordrer til mobilisering.

torsdag 25. mars 2010

Et nytt prosjekt, Active Management of Labour er på gang i Oslo. Dette innebærer sentralisering og nedleggelser av fødetilbud. I forbindelse med dette og Føderikets brukerundersøkelse var Østlandssendingen på besøk på Føderiket og intervjuet undertegnede samt jordmor Bippi Trovik. Her er klippet på NRK sin nettside: FØDERIKET.

Vil også anbefale kronikken som Jordmor Kristina skrev om fødsler på samlebånd: Kristina

fredag 19. mars 2010

I tusenvis av år har kvinner født barn. Som oftest, hjemme i sengene sine eller på egne "føderom" som ofte var vanlig på bl.a. gårder. Her har de vært i trygge omgivelser, bare tatt vare på av kvinner som kjenner dem. Mødre, svigermødre, lokale "krafsekjerringer" og etterhvert distriktsjordmor. Derfor er det merkelig at graviditet og fødsler skulle sykeliggjøres så fort mannen begynte å blande seg inn og skulle bestemme. Da skulle man plutselig til sykehus, og ligge i sterile og utrivelige omgivelser, med jordmødre som flyr ut og inn og gjerne har flere fødende å ta seg av. Vi stiller oss litt uforstående til hvorfor det skal være sånn, og hvordan dette har blitt normen som de fleste gravide i Norge i dag velger å følge.

Når du skal føde, er kroppen din avhengig av å produsere hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet). Det beste man kan gjøre for å stimulere denne produksjonen er å ha ro, nærhet og trygghet til situasjonen du befinner deg i. Oxytocin produseres når man har har sex, når man kysser, får orgasme, stimulerer brystvortene eller berører erogene soner, og er nær den du er glad i. Man kan sammenligne en fødsel med en slags orgasme, og kan man vel tenke seg noe verre enn forstyrrelser når man skal få orgasme? Du og kjæresten har tent i peisen, har stearinlys, nyter av hverande. Så ringer telefonen. Dere fortsetter, også ringer det på døra. Alle disse små forstyrrelsene kan være med på gjøre en fødsel lenger enn nødvendig. Derfor er dette en fin tanke å ha i hodet når man skal velge fødested.

I denne sammenhengen har det blitt forsket en del på den såkalte Doulaeffekten. I korte trekk viser forskningen at man ved hjelp av en Doula kan ha opp til 50 % mindre sjanse for det man kaller intervensjon (forstyrrende inngripen) i fødselsforløpet, som epidural og påfølgene pitocindrypp (kunstig oxytocin), sugekopp, vakuum og ikke minst hastekeisersnitt. Uttrykket Doula stammer fra det gamle Hellas, der Doulaen (kvinnelig tjener) hadde som spesialoppgave å assistere under fødsler. I Norge er Doula et helt nytt begrep, og Norsk Doulaforening ble ikke opprettet før i 2008. Pr. dags dato er det runt 10 aktive medlemmer i foreningen, men den vokser sakte men sikkert!

En Doula kan gjøre det fødekvinnen trenger for å være så trygg som mulig og ha ro rundt seg når hun skal føde. Doulaen kan lage mat, passe eldre søsken, massere, komme med tips til fødestillinger, være drikkeansvarlig, støvsuge, bake barselbakst, rett og slett det fødekvinnen ønsker at hun skal gjøre. Noen ganger er den fødende alene, og trenger da en støtte i tillegg til jordmor. Fokuset da vil være å bidra med tips om pusteteknikker, fødestillinger, oppmuntre og støtte den fødende så hun får gjort oppgaven sin.


Rapporterte bivirkninger av Epidural Anesthesia
Compiled by Vicki Elson, CCE



Alle obstetriske intervensjoner bære fordeler og farer. Mens noen av følgende effekter er sjeldne og andre er vanlig, er det viktig for enhver mor å være klar over disse risikoene, til å utforske de mange naturlige former for smertebehandling, og å bestemme nøye om fordelene ved epidural anestesi oppveier risikoen. Mange mødre synes det er nyttig å reconceptualize "smerte" som "intensitet," å forberede seg godt, til å velge sin jordmor / lege med omsorg, å tilrettelegge for kjærlige støtte, og for å utvikle en bevissthet om sitt eget mot og skjønnhet.

Mor: Ytterligere tiltak


  • Begrenset mobilitet, IV, og EFM (alle epidural pasienter)
  • Økt sannsynlighet for blæren catheterization, oxytocin administrasjon, intern overvåking
  • Økt sannsynlighet for operative (dvs. tang, episiotomy, keisersnitt) levering
  • Automatisk blodtrykket cuff gjennom arbeid

Mor: Kortsiktig


  • Dural puncture
  • Hypotensjon (29%)
  • Kvalme, oppkast, skjelving (hyppige)
  • Langvarig arbeid
  • Ujevn, ufullstendige eller nonexsistent smertelindring
  • Følelse av emosjonell detachment
  • Respiratory insuffisiens eller lammelser
  • Krampetrekninger
  • Giftig drug reactions
  • Slak til alvorlig hodepine
  • Septic hjernehinnebetennelse
  • Allergisk sjokk
  • Hjertestans
  • Maternal death

Mor: Long term


  • Nevrologiske komplikasjoner
  • Ryggsmerter (uker til år)
  • Postpartum følelsen av anger, tap av autonomi
  • Fecal og urininkontinens eller blæreforstyrrelser (manglende evne til å urinere)
  • Parestesier ( "pinner og nåler")
  • Tap av perineal sensasjon og seksuell funksjon

Baby


  • Direkte narkotika toksisitet
  • Fetal distress, unormal FHR (kan føre til krise keisersnitt)
  • Drownsiness ved fødselen, dårlig suge refleks
  • Maternell feber (hindres termoregulering fra nummen hud) fører til fosterets hypertermi og neonatal
    Nicu workup (Spinal Tap, etc.)
  • Dårlig muskelstyrke og tone i de første timene
  • Neonatal gulsott
  • Redusert maternal-infant bonding, atferdsproblemer
  • Hyperaktivitet opp til sju år (mistenkt)

Økonomisk


  • Økte kostnader (alle epidural pasienter)

Kilder


  1. Cohen, Nancy Wainer. Open Season, 1991.
  2. Enkin, M., M. Keirse og I. Chalmers. En Guide to Effective Care i graviditet og fødsler, 1992.
  3. Goer, Henci. Obstetric Myths versus Research Realities: A Guide to the Medical Literature, 1995.
  4. Macauley, JH, et al. Epidural analgesi i arbeid og fosterets hypertermi in
    Obstetrics and Gynecology, oktober 1992 80 (4) :665-669.
  5. Rothman, Barbara Katz (red.). Encyclopedia of Chidbearing, 1993.


Copyright © 1996 - 1998 by Childbirth.org All rights reserved.