I tusenvis av år har kvinner født barn. Som oftest, hjemme i sengene sine eller på egne "føderom" som ofte var vanlig på bl.a. gårder. Her har de vært i trygge omgivelser, bare tatt vare på av kvinner som kjenner dem. Mødre, svigermødre, lokale "krafsekjerringer" og etterhvert distriktsjordmor. Derfor er det merkelig at graviditet og fødsler skulle sykeliggjøres så fort mannen begynte å blande seg inn og skulle bestemme. Da skulle man plutselig til sykehus, og ligge i sterile og utrivelige omgivelser, med jordmødre som flyr ut og inn og gjerne har flere fødende å ta seg av. Vi stiller oss litt uforstående til hvorfor det skal være sånn, og hvordan dette har blitt normen som de fleste gravide i Norge i dag velger å følge.

Når du skal føde, er kroppen din avhengig av å produsere hormonet oxytocin (kjærlighetshormonet). Det beste man kan gjøre for å stimulere denne produksjonen er å ha ro, nærhet og trygghet til situasjonen du befinner deg i. Oxytocin produseres når man har har sex, når man kysser, får orgasme, stimulerer brystvortene eller berører erogene soner, og er nær den du er glad i. Man kan sammenligne en fødsel med en slags orgasme, og kan man vel tenke seg noe verre enn forstyrrelser når man skal få orgasme? Du og kjæresten har tent i peisen, har stearinlys, nyter av hverande. Så ringer telefonen. Dere fortsetter, også ringer det på døra. Alle disse små forstyrrelsene kan være med på gjøre en fødsel lenger enn nødvendig. Derfor er dette en fin tanke å ha i hodet når man skal velge fødested.

I denne sammenhengen har det blitt forsket en del på den såkalte Doulaeffekten. I korte trekk viser forskningen at man ved hjelp av en Doula kan ha opp til 50 % mindre sjanse for det man kaller intervensjon (forstyrrende inngripen) i fødselsforløpet, som epidural og påfølgene pitocindrypp (kunstig oxytocin), sugekopp, vakuum og ikke minst hastekeisersnitt. Uttrykket Doula stammer fra det gamle Hellas, der Doulaen (kvinnelig tjener) hadde som spesialoppgave å assistere under fødsler. I Norge er Doula et helt nytt begrep, og Norsk Doulaforening ble ikke opprettet før i 2008. Pr. dags dato er det runt 10 aktive medlemmer i foreningen, men den vokser sakte men sikkert!

En Doula kan gjøre det fødekvinnen trenger for å være så trygg som mulig og ha ro rundt seg når hun skal føde. Doulaen kan lage mat, passe eldre søsken, massere, komme med tips til fødestillinger, være drikkeansvarlig, støvsuge, bake barselbakst, rett og slett det fødekvinnen ønsker at hun skal gjøre. Noen ganger er den fødende alene, og trenger da en støtte i tillegg til jordmor. Fokuset da vil være å bidra med tips om pusteteknikker, fødestillinger, oppmuntre og støtte den fødende så hun får gjort oppgaven sin.